Henrik Ibsens skrifter

Til forskjell fra den første versjonen ble den omarbeidede versjonen av Kjæmpehøien trykt i samtiden. Fire uker etter teateroppførelsen i Bergen kom første del på trykk som kjellerføljetong i Bergenske Blade nr. 9–12, 29. januar – 8. februar 1854. Avisen er tydelig tilfreds med at den kan tilby sine lesere dette verket: Det faktum at teksten kom på trykk relativt raskt i en av byens aviser, sammen med de positive ordene fra avisens redaksjon, kan tyde på at oppførelsen ikke hadde vært fullstendig mislykket. Det bør likevel nevnes at redaktøren av Bergenske Blade på dette tidspunktet, Nils Røyem Eilertsen, tidligere hadde vært den anonyme redaktøren av Theatervennen, og var en av de gode hjelperne Ibsen hadde i Bergen. Den positive omtalen av oppførelsen 2. januar kan betraktes som et fremstøt der redaktøren og hans venn forfatteren forsøker å holde liv både i et drama og en avis som knapt hadde noen stor fremtid foran seg. Etter syv årganger gikk Bergenske Blade inn ved utgangen av 1854.

Sommeren 1897 arbeidet tyskerne Julius Elias og Paul Schlenther med planleggingen av en samlet utgave av Ibsens verk i tysk oversettelse. Elias henvendte seg til dikteren med planen for de enkelte bindene, og Ibsen svarte i brev av 20. juni 1897 at han var glad for henvendelsen, men at han ikke var interessert i å ha med alle verk han hadde skrevet i sin ungdom. Kjæmpehøien var ikke blant de arbeidene han hadde innvendinger mot, og han ville forsøke å få gjort en avskrift av den utgaven som var trykt i Bergenske Blade i 1854. I et nytt brev av 7. september 1897 til Julius Elias skriver han:

Vi kjenner ingen vurdering av denne 1854-versjonen av Kjæmpehøien i pressen i samtiden.